![]() |
| ||||||||||||||||
|
Agder Kurssenter Trysnes Marina Åros Feriesenter Kystfortet i Ny-Hellesund Søgne gamle kirke Søgne Gamle Prestegård Søgne bygdemuseum Geo- og zoologisk museum Holmen / trekkferje Høllen Helleviga friluftsområde Kvernhusvannet Langenesområdet Lunde Tangvall Ny-Hellesund Songvår fyr Trysnes Uvår Ålo Eidsveden Årosveden Årstølhytta administrasjon, ledelse kommunestyret formannskapet plan og miljøutvalget tjenesteutvalget administrasjonsutvalget teknisk etat informerer |
|||||||||||||||||
Lunde var Søgnes administrasjons-sentrum fra ca 1775 til
1974. Men det var et slags sentrum alt fra 1400-tallet.
Her var det etterhvert skysstasjon, gjestgiveri, båtbygging, sagbruk og mølle.I Kjursbekken puslet Didrik Ditlefsen allerede fra 1905 med E-verk og greide etterhvert å få nok kraft til lys til seg selv, lensmann Olsen og dyrlege Lunde. Følger en stien langs Kjursbekken kommer en til Kjursbakken, Søgne berømte hoppbakke fra 1947, med bakkerekord på 32 meter. Bakken var i bruk til ca. 1965. På Lunde lå Brødrene Repstads karosserifabrikk med opptil 100 ansatte, som fra 1925 til 1990 produserte busser til ut- og innland. I dag huser fabrikk-bygningene Gyli Plast AS som former plast til ethvert formål. Søgnes hovedkirke ble innviet i 1861. Rett overfor kirka ligger Søgne Bygdemuseum. Her er også forsamlingslokalet Heimklang (bygd i 1915) som tilhører Søgne Ungdomslag. Ungdomslaget er svært aktivt og står bl a for mange aktiviteter for barn og ungdom. Fra Bygdemuseet går det sti opp til toppen av Lundeheia som en ser i nordøst. Herfra (128 m.o.h.) er det en fantastisk utsikt. Små båter kan gå opp Lundeelva til Lunde. Det er offentlig brygge både før og etter Leirebroa. Der "Den flydanes" kafeen tidligere lå, ble det sommeren 2000 opparbeidet et lite parkanlegg med brygge og badeplass. "Lundetuna" har bevart et gammelt og særegent husmiljø, selv om mye er ofret til trafikkformål og nybygg. Amtets høiere almueskole lå her fra 1860 til den i 1868 ble flyttet til Lyngdal. I årene 1866-1879 var det også lærerskole her. På begge skolene virket Johan Th. Storaker (1837-1872), skolemann og folkeminnegransker av stort format. Resultatet av hans arbeid finnes i et 9 binds verk utgitt 1921-41. På Lunde bodde også Peter Lunde (1868-1923), kjent lokalhistoriker og folkeminnegransker. Vest for Lunde sentrum ligger Søgne prestegård (prestegård fra 1896), Lunde skole (fra 1961) og Tinntjønn skole (fra 2002) med idrettshall. Ved Halia, ca. 1 km vest for Lunde sentrum, ble det ved elva i 1910 funnet en ensidig harpun av hjortetakk, som skriver seg fra ca. 5000 f.Kr. På Røddinga, i bakken nedenfor Lunde skole, er det i 1983 og senere gjort nye funn fra samme periode. På jordet øst for skolen, på Skjærebakken, ble det sommeren 2001 avdekket jernalderbosetting med flere hus, kokegroper og flatmarksgraver ved utgravninger under ledelse av arkeolog Line Grindkåsa. Lunde er fortsatt et senter med variert tilbud innen handel og service. Her er frisør, slakter, bensinstasjon og butikker med bredt vareutvalg. Radio Søgne har også tilhold her. De nye byggefeltene Ormlia, Krogan, Vedderheia og Ausviga sogner til Lunde. |
|||||||||||||||||
© 1983-2010 sogneguiden.no Kopiering ikke tillatt uten tillatelse fra utgiver! | |||||||||||||||||